et pust av gangen

Jeg tror vi mennesker er mestere i og ubevisst fylle opp dagene våre. Skyve vekk, ikke lytte, men fungere. Dagene går i ett og plutselig har uken rast unna idet man skal utgi seg på en ny. Vi skal liksom rekke så mye, men hvorfor? Forventninger? Forventninger fra hvem, oss selv?

Det er som om samfunnet vil ha oss i et og samme hjul og skru opp farten. Det siste jeg vil er å være med å springe om kapp i hjulet. Jeg vil leve livet sakte. Ta et pust av gangen.

IMG_2224.JPG

Det er utrolig hvor lite jeg har delt. Jeg har delt mye av mitt ytre; antrekk, hudpleie-rutiner, bygninger av arkitekter og fint interiør. Personen bak all delingen har lært mye. Og jeg tror veien hit er skapt av erfaring. Og takk gud for all erfaring jeg har lært og skal lære.

Ta et pust av gangen.

guri.